Birkebeinerløpet 2009

Hauhauhau. Det har vært mangel på oppdateringer i det siste. Min “bloggkollega” fra www.mosjonisten.com (fantastisk bra side btw) trudde jeg hadde lagt både joggesko og treningsiveren langt bort, men jeg kan herved avkrefte begge deler!

September 2009 ble en måned fylt av frustrasjon fordi halve måneden ble ødelagt pga sykdom. (svine?)influensaen tok en skikkelig grep i kroppen min og sørget for alt annet enn en optimal oppladning til Birkebeinerløpet.
Faktisk ble jeg syk dagen etter jeg løpte gjennom traseen.(se forrige innlegg)

Lenge var jeg usikker på om jeg skulle starte i Birkenløpet. 14 dager med tett nese og null trening i forkant av en halvmaraton er ikke balsam for en som er tungtrent i fra før.

Allikevel: 19.9.09 stod jeg på startstreken. Det var en fantastisk høstdag på Sjusjøen. Folkelivet minnet meg litt om OL 94, selv om både temperatur og føre var atskillelig mer tilrettelagt for løping denne dagen.

Om selve løpet?: Tja, rent sportslig ble målsettingen nedjustert pga sykdommen i forkant, og jeg ønsket bare å få en god løpsopplevelse.
Kom meg greit i mål på ca.2 timer, men vil nok hevde at tiden hadde blitt flere minutter bedre om oppladningen hadde vært god.

Ellers har jeg fått noen nye erfaringer i dagene etter en slik kraftanstrengelse:
Dagene i etterkant har kroppen og hodet mer lengtet etter parasolldrinker og palmer enn noen nye treningsøkter. Jeg hadde ikke et snev av interesse for trening i uken etter løpet og begynte å fundere på hva som foregikk i muskler, ledd og hjernebark. Heldigvis, etter over en uke!, spiller bein og hodet på nogenlunde samme lag som fornuften, og jeg har begynt treningen igjen. Nå gjelder det å finne neste målsetting, neste milepæl. Har allerede avtalt med min far om å sykle Birken neste år, så da blir det nok noen timer på spinningsykkelen fremover.

Klar for start

Test av Birkebeinertrasèen

Jeg har siktet meg inn mot Birkebeinerløpet, lørdag 19.september.
De som kjenner meg godt vet at jeg ønsker å være forberedt på de utfordringer som møter meg i livet. Derfor reiste jeg litt tidligere fra jobb denne høstdagen og satte kursen mot Sjusjøen hvor den 21 km lange ferden starter.

Birkebeinerløpet er vel det arrangementet som har fått minst omtale og har havnet litt i skyggen av sykkel og ski. Løpet har kun eksistert i ti år og er sånn sett “barnet” av de tre

Typisk nok følte jeg meg litt uggen fredag morgen. Det skurret i halsen og allmenntilstanden var ikke slik jeg forventet.  Jeg bestemte meg for å ignorere symptomene.

Min gode venn, Torgrim kjørte meg til Sjusjøen og satte ferden mot Lillehammer hvor jeg forhåpentligvis skulle ankomme et par timer senere. Min trofaste treningskompis var selvfølgelig med.

 

Kort resymè av løypa: Stein,glatt, stein,stein, bakker, stein, myr, bløtt, glatt. Flere steder var det umulig for en amatør på nærmere to meter å jogge i det ulente terrenget. Må si jeg er dypt imponert over hvor gode teknisk bedre løpere er når steiner og myrvann setter så sterkt preg på løypa. Kondisjonsmessig gikk det fint, men på slutten kom tendenser til kramper i venstre legg. Typisk nok klarte jeg også å løpe litt feil på slutten ved Lillehammer, men det bekymrer meg heller mindre. Jeg står fast ved målsettingen om å løpe på ca. 2 timer. Om man elsker røft terreng og vil ha en utfordring med å manøvrere seg frem forbi steiner og myrhull, anbefaler jeg Birkenløpet på det sterkeste. Om man helst vil danse seg gjennom en halvmaraton på asfalt bør man definitivt styre unna.

PS! To dager etterpå er jeg “gørstøl” og har i tillegg pådratt meg (svine?)influensa med tilhørende feber. Den prisen får jeg bare betale, så lenge jeg blir frisk i løpet av noen dager!

Under følger løypetraseen!

Mens jeg venter…

August måned førte ikke helt til de store bloggskriveriene. Heldigvis var treningsiveren noget bedre enn oppdateringene, men jeg kom dessverre ikke helt i mål med målsettingene jeg hadde satt meg.

Totalt ble det ca 140 km løpeturer og 7-8 styrkeøkter.
Jeg ser fremover.

Hver mandag deltar jeg på “Elverumstrimmen” Dette er et treningsløp i terrenget på 5,5 km hvor jeg får hivd etter pusten og føle litt på hvor lista ligger i forhold til godt trente mosjonister. Har deltatt to ganger til nå i august og perset forrige uke på “hele” 6 sekunder. Dette er en kupert løype, og det tar en del tid / trening før man blir vant til å løpe på et slikt underlag. Men morosamt er det !

Den “store” nyheten ( i alle fall for meg ), er at jeg har meldt meg på Birkebeinerløpet, 19 september. Wow! Det er en god miks av vegring, spenning, glede og usikkerhet som er i ferd med å bre seg ut i hjernebarken min. Allerede i morgen (fredag 4.9) skal jeg prøveløpe løypa på 21 km fra Sjusjøen til Lillehammer.

Kommer tilbake med rapport fra den dagen. Min kjære kompis, Torgrim skal kjøre og hente meg. Greit med litt backup, sammen med mat og drikke .

Ekte klubbfølelse og sjel handler ikke om rikdom og berømmelse i en klubb.

To dager etter kampen i Madrid hvor mitt kjære RBK naturlig nok fikk kjørt seg kraftig, har jeg fundert litt over hvorvidt jeg skulle ønske mitt lag kunne kjøpe fra øverste hylle som de selv ønsket. Etter å ha lest og reflektert over et fantastisk blogginnlegg fra to RBK supportere er jeg ikke tvil. Gud bedre hvor glad jeg har et lag som er helt avhengig av å produsere sine egne spillere, hvor vanlige mennesker, barn og eldre kan komme innom klubbhuset for å slå av en prat med sine helter. 

Jeg har ingenting imot de anglofile fotballfans i vårt langstrakte land. Naturligvis forstår jeg sjarmen og entusiasmen gjennom å oppleve 50 000 gærne engelskmenn på tribunene, verdensstjerner på banen kjempe om de gjeveste trofeene i Europa.  Selv har jeg gledet meg til Premier League start med den stemningen og atmosfæren det fører med seg. Allikevel vil jeg aldri være i tvil om en ting: Ikke glem hvor du kommer fra.  Jeg har vært så heldig å få oppleve det “utenkelige”. Vi har slått de beste lagene, flere ganger ! Kanskje jeg aldri får oppleve det igjen. Tja, det får så være. Jeg har flere opplevelser for livet.

Under er blogginnlegget jeg leste på adressa.no. God lesing !

Silikon

- Skrevet av Stein Gorset & Jørgen Stuevold

Så mye styr for en skarve treningskamp. Aldeles for mye. Sirkus og seremonier og stappfull stadion. Greit nok at det er lenge siden Real Madrid har spilt mot oss. Og, ja – vi vet at de har kjøpt spillere i sommer, men det får da være måte på. Vi har også kjøpt noen opp i gjennom årene. Ingen grunn til å ta helt av for det. Spillerkjøp er da bare en del av den moderne fotballen og det får bare Real Madrid-fansen venne seg til. Men hyggelig å bli inviterert, selvfølgelig. Snerten vase som Micke fikk med seg også. Kanskje RBK bør gjengjelde tjenesten og invitere dem opp før seriestarten neste år. Spille en kamp i Abrahallen og invitere Real Madrids spillere og støtteapparat på karbonader etterpå. Og gjerne speilegg, hvis de vil ha det. Såpass bør RBK få til. Vi kan gjerne steke egg, hvis det behøves noen ekstra hender for å få unna et såpass stort arrangement. Man kan jo kalle det for Knut Skoglund Minnecup og gi en svær jævel av en pokal til vinneren.

…

Vi fikk jo juling, det skal sies. Grundig juling. Selvfølgelig gjorde vi det. Vi hadde ikke sjans og det så ut som om de kunne score akkurat når det passet dem. Hvilket er helt greit, vi kunne faktisk ikke brydd oss mindre. De får være så overlegne de bare vil. For hvis vi for en gangs skyld skal snakke alvor, så er Real Madrid alt det som vi håper RBK aldri skal bli. Alt som er feil med den moderne fotballen. Og dette oppgjøret blir for oss et bra bilde på galskapen. De kaller det en turnering, det er i virkeligheten en fullstendig meningsløs treningskamp der de selv bestemmer motstanderen, og der de deler ut et latterlig overdimensjonert trofé til seg selv når de vinner. For sånn er nemlig Real Madrid, alt er bare glitter og staffasje. Ingenting er ekte, ingenting har sjel. Real Madrid er som silikonpupper, oppblåst og overflatisk. Plastikk og porno og pengehelvete. Så når vi sitter der og ser vårt eget lag bli rundspilt og ydmyket, så takker vi samtidig høyere makter for at det er akkurat det som er vårt lag. Vi kommer kanskje aldri til å slå Real Madrid igjen. Men vi er fortsatt bedre på alt det som egentlig betyr noe.

Så kom hjem som helter, spillere i svart og hvitt. Kom hjem Roar, som stupheadet inn mål mot Real Madrid i snøføyka for 12 år siden. Ronaldo og de andre overprisa og oppblåste guttungene har aldri stupheada inn en skit i snøføyke. Vi vil heller ha flere borteseire som den mot Fredrikstad, med attityd og pottetett forsvar. Vi vil heller ha en enkel seier mot Lyn til helga. Vi vil heller ha en seriemesterpokal som knapt rommer en halvliter. Og vi vil heller ha pupper som henger og slenger litt.

Trege August måned

Meningen var å notere blogginnlegg for hver treningsdag som er unnagjort. Det er ikke alltid man får fulgt opp de tankene som svirrer rundt i et ungt menneskehode.

Her er i allefall de harde fakta så langt i august på mosjonssiden.

1.8: 10 km rolig jogg med bikkja i sone 1-2.
3.8: 15 km jogg i terrenget med bikkja. Litt hardere tempo
7.8: 4 km rolig joggetur
11.8: 9 km jogg. 3 siste økte jeg farten betraktelig
12.8: ENDELIG intervalløkt igjen. 3×1000 meter. 15km/t.  Formen har falt litt etter en helg med mye alkohol og LITE søvn. Merker at dette påvirker meg i sterk grad, derfor tok jeg bare tre drag denne kvelden.
14.8: 10 km rolig jogg på mølle + styrketrening
15.8: 11 km jogg i skogen. Rolig tempo

Oppsummering Juli for Erik

Totalt antall km løping: ca 125 km
ca 8 styrkeøkter.
En del annen type trening som ikke er registrert

Mål for August: Ca 150 km løping
To konkurranseløp i løpet av mnd
To hardøkter i uken ( En intervalløkt + terskeløkt)
Tre langturer i uken
8 styrkeøkter ila mnd

Torsdag 30.7: Styrketrening Espern – Erik

Styrketrening på Espern denne regntunge torsdagen.

Benkpress – 3×3
Nedtrekk – 6×4
Kabelroing 6×4
Hantelpress 8×3
Arnold press 10×3
Push down: 8×3

Sit ups: 20×3

 

Erik

Onsdag 29.7: Amputerte intervaller- Erik

Satte kursen mot Friidrettsbanen her i Elverum, også kjent som Sentralidrettsplassen.

Planen var å løpe 4×1000
De to første dragene tok jeg på kunstgressen, noe jeg angrer på. Det viser seg å være betydelig tyngre enn å løpe på hard grus/asfalt/tartandekke.

Det ble med 3 og et halvt drag.

1 drag: 14,6 km/t : 154 i snittpuls
2 drag: 14,9 km/t: 163 i snittpuls
3 drag: 15,6 km/t: 166 i snittpuls
4 drag: ca 15 km/t før beina sa takk for seg etter 500 meter

Erik

Tirsdag 28.7: Rolig jogg i Svartholtet med hunden – Erik

Bikkja og jeg var klar for nok en joggetur denne fine julikvelden i Elverum. Førstnevnte er forresten alltid klar for joggetur, så det mangler ikke på motivasjonsfaktorer.

Ble ca 9 km og snittpuls innenfor sone 1, akkurat som planlagt.

Her er noen bilder fra turen:

På vei mot mål

Fornøyde etter turen. Ble en gjørmete opplevelse

Mandag 27.7: 10 km Søbakken – Erik

Etter en heller laber treningsuke bak meg, er det på tide å øke treningsmengden denne uka. Grått vær og regn i luften er en værtype som alltid har passet meg når jeg skal trene. Derfor så jeg med glede mot de regntunge og mørke skyene som lå blytungt over Elverum denne kvelden.
Jeg bestemte meg for å kjøre en ganske tøff økt på 10 km.

Jeg brukte 47.50 på mila, noe som jeg er godt fornøyd med etter en helg med både pølser og øl.
Det skal nevnes at Zarek var med, noe som gjorde stegene lettere. Samtidig er det også en liten belastning når en hund drar slik. Gjennomsnittspulsen ble så lav som 148 på runden.

Runden min denne kvelden gikk i urbant terreng

‘

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her er en oversikt over pulsen som steg i takt med ambisjonsnivået