Ekte klubbfølelse og sjel handler ikke om rikdom og berømmelse i en klubb.

To dager etter kampen i Madrid hvor mitt kjære RBK naturlig nok fikk kjørt seg kraftig, har jeg fundert litt over hvorvidt jeg skulle ønske mitt lag kunne kjøpe fra øverste hylle som de selv ønsket. Etter å ha lest og reflektert over et fantastisk blogginnlegg fra to RBK supportere er jeg ikke tvil. Gud bedre hvor glad jeg har et lag som er helt avhengig av å produsere sine egne spillere, hvor vanlige mennesker, barn og eldre kan komme innom klubbhuset for å slå av en prat med sine helter. 

Jeg har ingenting imot de anglofile fotballfans i vårt langstrakte land. Naturligvis forstår jeg sjarmen og entusiasmen gjennom å oppleve 50 000 gærne engelskmenn på tribunene, verdensstjerner på banen kjempe om de gjeveste trofeene i Europa.  Selv har jeg gledet meg til Premier League start med den stemningen og atmosfæren det fører med seg. Allikevel vil jeg aldri være i tvil om en ting: Ikke glem hvor du kommer fra.  Jeg har vært så heldig å få oppleve det “utenkelige”. Vi har slått de beste lagene, flere ganger ! Kanskje jeg aldri får oppleve det igjen. Tja, det får så være. Jeg har flere opplevelser for livet.

Under er blogginnlegget jeg leste på adressa.no. God lesing !

Silikon

- Skrevet av Stein Gorset & Jørgen Stuevold

Så mye styr for en skarve treningskamp. Aldeles for mye. Sirkus og seremonier og stappfull stadion. Greit nok at det er lenge siden Real Madrid har spilt mot oss. Og, ja – vi vet at de har kjøpt spillere i sommer, men det får da være måte på. Vi har også kjøpt noen opp i gjennom årene. Ingen grunn til å ta helt av for det. Spillerkjøp er da bare en del av den moderne fotballen og det får bare Real Madrid-fansen venne seg til. Men hyggelig å bli inviterert, selvfølgelig. Snerten vase som Micke fikk med seg også. Kanskje RBK bør gjengjelde tjenesten og invitere dem opp før seriestarten neste år. Spille en kamp i Abrahallen og invitere Real Madrids spillere og støtteapparat på karbonader etterpå. Og gjerne speilegg, hvis de vil ha det. Såpass bør RBK få til. Vi kan gjerne steke egg, hvis det behøves noen ekstra hender for å få unna et såpass stort arrangement. Man kan jo kalle det for Knut Skoglund Minnecup og gi en svær jævel av en pokal til vinneren.

…

Vi fikk jo juling, det skal sies. Grundig juling. Selvfølgelig gjorde vi det. Vi hadde ikke sjans og det så ut som om de kunne score akkurat når det passet dem. Hvilket er helt greit, vi kunne faktisk ikke brydd oss mindre. De får være så overlegne de bare vil. For hvis vi for en gangs skyld skal snakke alvor, så er Real Madrid alt det som vi håper RBK aldri skal bli. Alt som er feil med den moderne fotballen. Og dette oppgjøret blir for oss et bra bilde på galskapen. De kaller det en turnering, det er i virkeligheten en fullstendig meningsløs treningskamp der de selv bestemmer motstanderen, og der de deler ut et latterlig overdimensjonert trofé til seg selv når de vinner. For sånn er nemlig Real Madrid, alt er bare glitter og staffasje. Ingenting er ekte, ingenting har sjel. Real Madrid er som silikonpupper, oppblåst og overflatisk. Plastikk og porno og pengehelvete. Så når vi sitter der og ser vårt eget lag bli rundspilt og ydmyket, så takker vi samtidig høyere makter for at det er akkurat det som er vårt lag. Vi kommer kanskje aldri til å slå Real Madrid igjen. Men vi er fortsatt bedre på alt det som egentlig betyr noe.

Så kom hjem som helter, spillere i svart og hvitt. Kom hjem Roar, som stupheadet inn mål mot Real Madrid i snøføyka for 12 år siden. Ronaldo og de andre overprisa og oppblåste guttungene har aldri stupheada inn en skit i snøføyke. Vi vil heller ha flere borteseire som den mot Fredrikstad, med attityd og pottetett forsvar. Vi vil heller ha en enkel seier mot Lyn til helga. Vi vil heller ha en seriemesterpokal som knapt rommer en halvliter. Og vi vil heller ha pupper som henger og slenger litt.

Advertisement